Gammelt bad? Slik vurderer takstmannen våtrommet ditt

Hvorfor badet får så mye oppmerksomhet

Vannskader er en av de vanligste skadene i boliger, og våtrommet er et typisk sted de starter. Derfor er badet et av områdene takstmannen undersøker grundigst i tilstandsrapporten.

Kjøperne vet dette. Et bad med dårlig tilstandsgrad kan påvirke både interessen for boligen og hva folk er villige til å by.

Hvor gammelt kan et bad være før det blir et problem?

Et bad har ingen fast utløpsdato. Men membranen, sluket og de andre delene som holder vannet på plass har en forventet levetid. Når badet nærmer seg eller har passert denne alderen, kan det få TG2 selv om det ser fint ut. Grunnen er at risikoen for skjulte skader øker med alderen.

Hvor grensen går, avhenger av hvordan badet er bygget og hvilke materialer som er brukt. Takstmannen kan gi deg et konkret svar for ditt bad.

Dette ser takstmannen etter på badet

Alder og dokumentasjon. Når ble badet bygget eller pusset opp, og hvem gjorde jobben? Dokumentasjon fra fagfolk viser at arbeidet er utført riktig. Mangler den, må takstmannen vurdere badet ut fra det som kan sees og måles, og da blir vurderingen ofte strengere.

Membran. Membranen er det vanntette laget under flisene. Den kan ikke sees direkte, men takstmannen ser etter tegn på hvordan den er utført, blant annet ved sluket og rundt rørgjennomføringer.

Fall mot sluk. Gulvet skal ha tilstrekkelig fall mot sluket, særlig i dusjsonen, slik at vann ikke blir stående eller renner mot vegger og dørterskel. Motfall, der gulvet heller bort fra sluket, er et vanlig avvik.

Fukt bak veggene. Der det er mulig, borer takstmannen et lite hull i veggen fra et tilstøtende rom og måler fukt bak våtromsveggen. Dette kalles hulltaking. I tillegg brukes fuktindikator på overflatene.

Sluk, rør og ventilasjon. Takstmannen sjekker sluket, synlige rør og at badet har god nok ventilasjon. Fuktig luft som ikke slipper ut, kan gi skader over tid.

Hva gir TG2 og TG3 på badet?

Tilstandsgradene går fra 0 til 3, der 3 betyr store eller alvorlige avvik. Eksemplene under er typiske, men det er alltid takstmannens vurdering av det konkrete badet som avgjør.

TG2: Badet nærmer seg eller har passert forventet levetid, dokumentasjon mangler, lite fall mot sluk, slitte fuger eller svak ventilasjon.

TG3: Påvist fukt eller lekkasje, motfall i dusjsonen, eller skader på sluk eller membran.

Les mer om hva tilstandsgradene betyr i artikkelen Skal du selge bolig? Slik fungerer tilstandsrapporten.

Lønner det seg å pusse opp badet før salg?

Ikke alltid. Et nytt bad er en stor kostnad, og du får ikke nødvendigvis igjen hele beløpet når boligen selges.

Noen ganger holder det med mindre tiltak, som å finne frem dokumentasjon, utbedre fuger eller bedre ventilasjonen. Andre ganger er badet så gammelt at kjøperne uansett vil regne med å pusse opp.

Det beste er å få en fagperson til å se på badet før tilstandsrapporten lages. Da vet du hva som faktisk påvirker tilstandsgraden, og kan bruke pengene der det gir mest igjen. Les mer i artikkelen Kan du få bedre tilstandsgrad? Slik hjelper en forbefaring før salget.

Godkjent etter våtromsnormen

Norges Takst er godkjent takstbedrift etter Byggebransjens våtromsnorm (BVN) og kan vurdere utførte våtromsarbeider. Vi har taksert boliger siden 1993, og tilbyr både tilstandsrapport for hele boligen og egen tilstandsrapport for våtrom.

Lurer du på hvordan badet ditt vil bli vurdert? Ta kontakt med oss på 91 63 54 90 eller send oss en mail på resepsjon@norges-takst.no, så hjelper vi deg.

Artikkelen gir generell informasjon om regelverket og er ikke juridisk rådgivning.